Hopperkne og Schlatters gir begge belastningsrelaterte knesmerter rundt kneskålen og kneskålsenen. Plagene oppstår imidlertid på ulike steder og forekommer ofte i ulike aldre. Hopperkne er en seneplage som først og fremst ses hos aktive ungdommer og voksne. Schlatters henger derimot sammen med overbelastning nær en vekstsone og forekommer særlig hos barn og tenåringer.
Det er ikke alltid mulig å avgjøre årsaken bare ut fra hvor det gjør vondt. Smertens plassering, personens alder, treningsmengde og hvordan plagene startet, gir likevel viktige ledetråder.
Hopperkne sitter nær kneskålen
Hopperkne kalles også patellartendinopati og innebærer at patellarsenen har blitt følsom for belastning. Senen går fra kneskålen til den øvre delen av skinnebenet. Smerten kjennes oftest rett nedenfor kneskålen, men kan noen ganger sitte langs hele senen eller deler av den.
Plagene er vanlige i idretter med mange hopp, raske retningsendringer og eksplosive bevegelser. Basketball, volleyball, fotball og løping er typiske eksempler. Også fysisk tungt arbeid med gjentatte løft eller mange bevegelser på huk kan belaste senen.
I begynnelsen merkes smerten ofte under oppvarmingen eller etter aktiviteten. Når plagene har vart lenger, kan også trappegang, knebøy og det å reise seg fra en stol gjøre vondt. Senen kan være øm ved trykk. Hopperkne utvikler seg vanligvis gradvis snarere enn etter én enkelt skadehendelse.
Schlatters henger sammen med vekst
Schlatters, også kalt Osgood-Schlatters sykdom eller schlatterkne, forekommer hos barn og ungdom som fortsatt vokser. Plagene sitter øverst på skinnebenet, der kneskålsenen (patellarsenen) fester. Området ligger noen centimeter nedenfor kneskålen. Lignende plager finnes også ved patellarsenens feste på kneskålen. Denne tilstanden kalles Sinding-Larsen-Johanssons sykdom.
Ved Schlatters blir senefestet irritert når lårmuskelen og patellarsenen gjentatte ganger trekker i vekstområdet. Det er særlig vanlig i perioder der kroppen vokser raskt og treningen samtidig inneholder mye løping, hopping eller sparking.
Smerten sitter ofte over en tydelig kul på skinnebenet. Kulen kan være øm og noen ganger hoven. Å stå på knærne, løpe, hoppe eller gå i trapper kan forverre plagene. Hos noen oppstår problemene i begge knær. Kulen kan være der også etter at smerten har gått over og veksten er avsluttet.
Alder og smertested gir ledetråder
Den tydeligste forskjellen er at Schlatters og Sinding-Larsen-Johanssons sykdom nesten alltid er knyttet til en pågående vekstperiode. Hopperkne kan derimot forekomme hos både eldre ungdommer og voksne og skyldes ikke at skjelettet vokser.
Verken hopperkne eller Schlatters pleier å gi låsninger i kneleddet. Kraftig hevelse i hele kneet, ustabilitet eller et plutselig slag tyder derfor på at andre strukturer kan være påvirket og bør vurderes.
Belastning og tilbakevending til aktivitet
Ved begge plagene må belastningen vanligvis justeres til et nivå som ikke tydelig øker smerten. Fullstendig hvile er sjelden den eneste løsningen. Ved hopperkne ligger fokuset ofte på gradvis styrketrening for lårmusklene og patellarsenen. Tilbakevending til hopping, løping og tyngre kneøvelser skjer gradvis ut fra symptomene.
Ved Schlatters kan treningsmengden måtte reduseres i smertefulle perioder. Barnet kan ofte fortsette å være aktivt hvis smerten er håndterbar og går tilbake til sitt vanlige nivå etterpå. Bevegelighet og styrke rundt hofte, lår og legg kan inngå i rehabiliteringen.
Knebånd eller knestøtte
Et knebånd legges over patellarsenen nedenfor kneskålen og gir et målrettet trykk mot senen under aktivitet. Flere modeller har en pelott som kan flyttes dit det er mest ømt, for individuelt tilpasset avlastning.
En knestøtte med åpen kneskål omslutter i stedet hele leddet og gir kompresjon over et større område. Hvilken type som passer, avhenger av hvor ømheten sitter, og hvor mye du belaster kneet. Til barn som fortsetter med idrett i en periode med Schlatters, brukes oftest et bånd fremfor en større støtte, siden det er smidigere under buksen og lettere å ta av mellom øktene.
