Forskjellen mellom tennisalbue og golfalbue er hovedsakelig hvor på albuen smerten sitter. Tennisalbue gir som regel smerter på utsiden, mens golfalbue vanligvis merkes på innsiden.
Begge er belastningsplager i senehyster nær albuen og oppstår langt oftere utenfor banen enn på den. Tungt arbeid, gjentatte håndleddsbevegelser, styrketrening og langvarig arbeid med verktøy er vanlige årsaker. Plagene utvikler seg ofte gradvis. Derfor kan det være vanskelig å koble smerten til en enkelt bevegelse eller hendelse. Når du vet hvor det gjør vondt og hvilke aktiviteter som utløser smerten, blir det lettere å skille tilstandene fra hverandre.
Smertens plassering gir en viktig ledetråd
Tennisalbue kalles også lateral epikondylalgi. Smerten sitter rundt benutspringet på utsiden av albuen, der flere av håndleddets strekkemuskler fester seg. Det kan gjøre vondt når du løfter noe med strak arm, vrir om en treg nøkkel, bruker en datamus eller holder rundt en racket. Å helle fra en kanne eller bære en handlepose kan også utløse plagene. Typiske symptomer ved tennisalbue er ømhet på utsiden av albuen, nedsatt grepsstyrke og smerte når håndleddet strekkes bakover mot motstand. Verkingen kan spre seg et stykke ned i underarmen, men sitter vanligvis ikke i selve hånden.
Ved golfalbue, også kalt medial epikondylalgi, sitter ømheten i stedet på innsiden av albuen. Der fester muskler som bøyer håndleddet og hjelper til med å rotere underarmen, seg. Smerten kan merkes når du bøyer håndleddet, holder hardt om et redskap, klatrer, kaster eller gjør draøvelser på treningssenteret. Også snekring, hagearbeid og andre gjentatte gripebevegelser kan belaste området.
Navnene beskriver altså ikke hvem som får plagene, men hvilke senefester som har blitt irriterte av belastning. Det er også mulig å ha vondt på begge sider av albuen, selv om det er mindre vanlig.
Årsaker og egenbehandling ligner på hverandre
Både tennisalbue og golfalbue oppstår ofte når belastningen har økt raskere enn vevet har rukket å venne seg til. Det kan dreie seg om flere treningsøkter, tyngre vekter, et nytt arbeidsmoment eller mange timer med samme bevegelse. Plagene trenger ikke å skyldes en betennelse. Ofte handler det snarere om endringer i senens evne til å tåle belastning.
Det første steget er vanligvis å redusere eller endre aktivitetene som tydelig øker smerten. Fullstendig hvile over lengre tid er sjelden nødvendig. Kontrollert bevegelse og gradvis styrketrening for underarmen er ofte sentrale deler av rehabiliteringen, hvor det handler om å gradvis lære senen å tåle belastning igjen.
Ved tennisalbue rettes øvelsene hovedsakelig mot muskler som strekker håndleddet.
Ved golfalbue ligger fokuset mer på muskler som bøyer håndleddet og roterer underarmen.
Et albuebånd gir et målrettet trykk like nedenfor albuen og kan avlaste senefestet under arbeid og aktivitet.
En albuebeskytter med kompresjon omslutter leddet og gir støtte over et større område.
Hensikten med støtten er å bidra til redusert smerte og gjøre det lettere å fortsette å være aktiv. Hvilken type som passer, avhenger av hvor ømheten sitter og hvordan du belaster armen.
Hos Rehaboteket finner du albuestøtter fra etablerte varemerker, og du kan få personlig rådgivning av vår autoriserte fysioterapeut før du velger. Støtten er et supplement til treningen som er kjernen i rehabiliteringen.
Det er ikke alltid mulig å avgjøre årsaken kun ut fra hvor smerten sitter. Påvirkning av nerver fra nakken eller albuen, leddplager og andre skader kan gi lignende symptomer. Nummenhet i fingrene forekommer av og til ved irritasjon av en nerve rundt albuen, og er ikke et typisk tegn på bare golfalbue. Oppsøk lege hvis plagene startet etter et fall eller slag, hvis albuen er tydelig hoven, rød eller varm, eller hvis du har feber.
En vurdering er også påkrevd ved utalt svakhet, nummenhet, låsninger eller smerte som ikke avtar til tross for endret belastning. En fysioterapeut eller lege kan undersøke styrke, bevegelighet, følsomhet og hvilke bevegelser som fremkaller smerten.
Under rehabiliteringen kan viss mild ømhet være akseptabelt, men kraftig økende verk viser at belastningen må reduseres. Du kan justere vekten, antall repetisjoner og grepstyrken hver for seg. Øk deretter belastningen gradvis når øvelsene ikke gir tydelig økte plager i løpet av det påfølgende døgnet.
Vurdert av autorisert fysioterapeut
Denne artikkelen er vurdert av vår autoriserte fysioterapeut som en del av Rehabotekets kvalitetsprosess. Vurderingen sikrer at innholdet er tydelig, medisinsk korrekt og bygger på aktuell kunnskap innen rehabilitering og ortopediske hjelpemidler.
